oppringe
verb
BØYNINGoppringning,
oppringing 
verbalsubstantiv
oppringning,
oppringing
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
se også oppringning
BETYDNING OG BRUK
mest i perfektum partisipp og som verbalsubstantiv
ringe (noen) opp, i telefon eller via internett
| jf. ringe
EKSEMPEL
-
bli oppringt i arbeidstiden
SITAT
-
tidlig i høst ble jeg oppringt fra eldresenteret. Mor hadde rømt(Wenche-Britt Hagabakken Kjære Jonny Henriksen LBK 2008)