Det Norske Akademis Ordbok

oppringning

oppringning 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; oppringningen, oppringninger
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
oppringningen
ubestemt form flertall
oppringninger
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til oppringe og ringe opp, avledet med suffikset -ning
BETYDNING OG BRUK
det å ringe (noen) opp
SITATER
  • [vi har] fått en masse opringninger om når luftskibet kan være her
     (Nordlandsposten 1930/157/5/1–2)
  • en jazzgitarist som var vant til å gå på jobb sent på kveld måtte da tåle enkelte oppringninger nattestid?
     (Ketil Bjørnstad Fall LBK 1999)
  • Orla plugget mobilladeren i bilen mandag formiddag og fant ut at det lå seks oppringninger fra Roland der
     (Jorun Thørring Tarantellen LBK 2007)