oppmuntring
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; oppmuntringen, oppmuntringer 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
oppmuntringen
ubestemt form flertall
oppmuntringer
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
1
det å oppmuntre(s), muntre(s) opp
SITATER
-
hun kunne saktens fortjene litt trøst og oppmuntring
-
er du ulykkelig, kan du søke oppmuntring hos ham
-
Christian … trengte hennes støtte og oppmuntring i en vanskelig tid
1.1
noe som oppmuntrer, muntrer opp
; oppmuntrende ord, gest e.l.
SITATER
-
jeg har allerede før modtaget de største opmuntringer fra Berlin
-
tilskuerne ropte oppmuntringer
2
noe som oppmuntrer, tilskynder
SITAT
-
Israels retrett ble en oppmuntring til palestinske aktivister