Det Norske Akademis Ordbok

opplæring

opplæring 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til opplære og lære opp, avledet med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
det å gi noen veiledning i utførelsen av noe
; kurs, samling e.l. hvor det drives opplæring
SITATER
  • guttene fikk opplæring i praktiske sjømannsferdigheter og en del teori, alt under ledelse av erfarne sjøfolk
     (Sverre Steen (hovedredaktør) Norges krig 1940–1945 II 500 1948)
  • som vikar er man alltid på opplæring
     (Atle Sperre Hermansen Vikariatet LBK 2008)
  • hvert giverland [hadde] drevet opplæring etter hver sine egne læreplaner
     (Kai Eide Høyt spill om Afghanistan LBK 2010)