Det Norske Akademis Ordbok

opplære

opplære 
verb
BØYNINGopplæring
ETYMOLOGI
se også opplæring
BETYDNING OG BRUK
lære opp, utdanne, øve opp (i et visst fag, en viss ferdighet e.l.)
 | jf. lære
SITATER
  • så får jeg opdrage mig til det. Oplære mig. Opøve mig
     (Henrik Ibsen Lille Eyolf 186 1895)
  • de andre, der vare mindre vel oplærte fra barndommen
     (Alexander L. Kielland Skipper Worse 210 1882)
  • odelsarvingen drog ut for at faa oplæring
     (Peter Egge Inde i Fjordene 71 1920)
  • mange fremhever det positive i at de … ble opplært til sparsomhet; sløsing hadde man ikke råd til
     (Ørnulf Hodne Folkeskolen i folkeminnet LBK 2010)
  • [barna] skal opplæres til å kjenne forskjell på godt og ondt
     (Tore Rem Sin egen herre 334 2009)