Det Norske Akademis Ordbok

oppkomst

oppkomst 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; oppkomsten
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
oppkomsten
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[å`pkåmst]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til oppkomme og komme opp
BETYDNING OG BRUK
1 
det å utvikle seg sterkt
; det å ha (økonomisk) fremgang
SITATER
  • der gik ord hele dalen over om Næverkont-Ola og hans æventyrlige opkomst
     (Jacob B. Bull Folkelivsbilleder II 95 1904)
  • [hans far] vet ingenting om at denne opkomst
     (Knut Hamsun Segelfoss By II 12 1915)
  • Trondhjem var i opkomst
     (Nini Roll Anker Huset i Søgaten 83 1923)
2 
det å komme opp
; det å oppstå
; begynnelse
; fremvekst
EKSEMPEL
  • skrivekunstens oppkomst
SITATER
  • det er som om en hel ny verden var i opkomst omkring en
     (Henrik Ibsen En folkefiende 12 1882)
  • ofte er det stedlige forhold, som et vist haandverk eller en vis bedrift skylder sin opkomst
     (Kristian Elster Samlede Skrifter II 176)
  • tidtaking på sekundnivå var en forutsetning for oppkomsten av moderne konkurranseløping
     (Thor Gotaas Løping, en verdenshistorie (2021) 158)