oppkomme
substantiv
BØYNINGet; oppkommet, oppkommer 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
oppkommet
ubestemt form flertall
oppkommer
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
av norrønt uppkoma 'begynnelse, frembrudd'
BETYDNING OG BRUK
1
underjordisk vannåre (av kaldt vann) som strømmer frem
eller pipler opp, og står i en fordypning i jordoverflaten
; ile
; olle
; kilde
SITATER
-
en opkomme, som var aaben hele vinteren
-
[han måtte] ha hentet sig vand op i opkommen
-
opkommer af iskoldt fjeldvand
-
som fra et evigt opkomme steg de fine perlesøiler op mod overfladen [av vinen]
2
overført
(rik) kilde
SITATER
-
dialektalthans ord, hans sang som «opkom» sprang
-
dialektaltnu steg der i ham et pludseligt opkom af forbandelser
-
de bergenske ammers fædreland og opkomme, Søndfjord
-
et opkomme av hjertelighet og munter malice(Dagbladet 1933/66/3/4)
-
[tonen] kommer som fra et uuttømmelig opkomme av vokal kraft og velde(Tidens Tegn 1933/82/5/5)
-
en vandrende søyle av strid. Smukt skjult, selvfølgelig, bak et behagelig vesen og et forekommende smil og et oppkomme av charme
-
hun hadde saktens fått prøve både sorg og forsakelser i sitt liv. Og likevel hadde hun som et oppkomme i seg, en uuttømmelig kilde til glede(Ragnhild Nilstun Min lange reise ender her LBK 2007)
-
[hun] var et oppkomme av viten(Jan Kjærstad Kongen av Europa LBK 2005)
-
[han] var et oppkomme av idéer på redaksjonsmøtene(Karl Ove Knausgård Min kamp 5 448 2010)