Det Norske Akademis Ordbok

parveny

parveny 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; parvenyen, parvenyer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
parvenyen
ubestemt form flertall
parvenyer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[parveny:´]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk parvenu, substantivert perfektum partisipp av parvenir 'gjøre det godt; oppnå'
BETYDNING OG BRUK
litterært
 oppkomling
SITATER
  • han [minnet] om en greve, som ser paa en parveny
     (Lys og Skygge 1908/nr. 1/14 Kristian F. Biller)
     | fra fortellingen «Et Mennesketyveri»
  • en liden klasse af de forlorne, affekterede og opstrammede væsener, der fortinsvis kaldes parvenuer
     (Ludvig Daae Paul Botten Hansen 113 1917)
  • det skal til den rike parvenus ære siges, at han graat høilydt, da budskapet kom
     (Øvre Richter Frich Journalisten og filmstjernen 107 1929)
  • nogen kaller Oslo for en parveny
     (Finn Bø Jeg tar mig den frihet 33 1946)
     | i revyvise fra 1928
  • [prins] Mensjikov er blitt karakterisert som en parveny og brukte flere arkitekter da han begynte å reise palasset sitt i 1710
     (Karsten Alnæs Historien om Europa 2 LBK 2004)