Det Norske Akademis Ordbok

opphenting

opphenting 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; opphentingen, opphentinger
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
opphentingen
ubestemt form flertall
opphentinger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[å´phentiŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til opphente og hente opp, avledet med suffikset -ing; jf. hente
BETYDNING OG BRUK
1 
det å hente eller bringe (noe(n)) opp fra et lavere til et høyere plan eller nivå
SITAT
  • [NN] takket skipsmannskapet for fin innsats ved opphentingen [fra Geminifartøyet]
     (Drammens Tidende 1966/167/2/6)
1.1 
det å hente eller føre (noe) opp i dagen, til overflaten fra jordens indre eller havbunnen
SITAT
  • kommersiell opphenting av flermetallholdige noduler på de store havdyp
     (Norges Handels- og Sjøfartstidende 1983/135/5/2)
2 
idrett
 gradvis innhenting av forsprang
; redusering av målforskjell e.l.
SITAT
  • det startet ikke særlig bra for Steinkjer, … men mot slutten av omgangen startet de opphentingen
     (Trønder-Avisa 1971/276/9/2)