opphenting
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; opphentingen, opphentinger 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
opphentingen
ubestemt form flertall
opphentinger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[å´phentiŋ]
BETYDNING OG BRUK
1
det å hente eller bringe (noe(n)) opp fra et lavere til
et høyere plan eller nivå
SITAT
-
[NN] takket skipsmannskapet for fin innsats ved opphentingen [fra Geminifartøyet](Drammens Tidende 1966/167/2/6)
1.1
det å hente eller føre (noe) opp i dagen, til overflaten
fra jordens indre eller havbunnen
SITAT
-
kommersiell opphenting av flermetallholdige noduler på de store havdyp(Norges Handels- og Sjøfartstidende 1983/135/5/2)| jf. nodul
2
idrett
gradvis innhenting av forsprang
; redusering av målforskjell e.l.
SITATER
-
det startet ikke særlig bra for Steinkjer, … men mot slutten av omgangen startet de opphentingen(Trønder-Avisa 1971/276/9/2)
-
en stund ledet Reiff med 60 meter og lå an til å vinne, inntil tsjekkeren startet en uventet opphenting med kavende armer og rullende hode, smertene malt over hele ansiktet(Thor Gotaas Løping, en verdenshistorie (2021) 217)