Det Norske Akademis Ordbok

oppfinnelse

oppfinnelse 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; oppfinnelsen, oppfinnelser
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
oppfinnelsen
ubestemt form flertall
oppfinnelser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[åpfi´n:(ə)lsə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til oppfinne og finne opp, avledet med suffikset -else
BETYDNING OG BRUK
1 
det å finne opp
; det å skape, frembringe noe helt nytt
EKSEMPLER
  • boktrykkerkunstens oppfinnelse
  • gjøre en oppfinnelse
SITATER
  • [komponisten Gade] er fattig i opfindelse, en mangel han forgjæves søger at skjule med en instrumentation der vistnok staar over baade Mendelssohns og Schumanns
     (Halfdan Kjerulfs dagbøker for årene 1833, 1840, 1850, 1851 184)
  • et ordsprog af min egen opfindelse
     (Henrik Ibsen De unges forbund 23 1874)
  • oppfinnelsen av telegrafen
     (Anne Sverdrup-Thygeson På naturens skuldre 131 2020)
2 
noe helt nytt (f.eks. maskin, arbeidsmetode) som er skapt, frembrakt
SITATER
  • disse her remedierne er min egen opfindelse
     (Henrik Ibsen Vildanden 121 1884)
  • hvor tør lærdommen og kapitalen sætte de nye opfindelser ind i arbejdet
     (Henrik Ibsen Samfundets støtter 64 1877)
  • et patent gir enerett til å utnytte en oppfinnelse kommersielt over en bestemt tidsperiode
     (Hallvard J. Fossheim og Helene Ingierd (red.) Forskning og penger 93 2012)
3 
sjelden
 noe som funnet på eller diktet opp
SITAT
  • siden jeg så vanskelig kan gå, mener du? – Ja, det er også bare en opfinnelse for at få dig til at trille mig
     (Bjørnstjerne Bjørnson En fallit 146 1874)