Det Norske Akademis Ordbok

oppfinne

oppfinne 
verb
MODERAT BOKMÅLoppfinnelse
verbalsubstantiv
oppfinnelse
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
grunnbetydning 'finne (noe som har vært skjult, gjemt)', betydningsutviklingen etter tysk erfinden, fransk inventer
BETYDNING OG BRUK
1 
skape, frembringe (noe hittil ukjent)
; finne opp
 | til forskjell fra oppdage
EKSEMPLER
  • James Watt oppfant dampmaskinen
  • oppfinne nye smeltemetoder
SITATER
  • [bokstavskriften] er opfunden hos egypterne
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 428 1873)
  • dovenskapen er roten til alle opfindelser, Derfor opfandt menneskene blandt andet hesten
     (Bernhard Folkestad Blaa hjul 138 1923)
  • vi [moret] oss med å opfinne de mest komiske feltrop
     (Per Imerslund Hestene står salet 164 1936)
  • han oppfinner aldri noe! Ikke noen ting!
     (Jens Bjørneboe Blåmann 99 1959)
UTTRYKK
ikke ha oppfunnet kruttet
se krutt
1.1 
sjelden
 finne
; oppdage
SITAT
  • jf.
     
    [Ole Bull] havde besøgt Christiania og opfundet «Møllarguten»
     (Lorentz Dietrichson Svundne Tider I 147 1896)
2 
litterært
 finne på (noe som ikke stemmer med virkeligheten)
; dikte opp
SITAT
  • hun vil øieblikkelig vise mig paa porten og sandsynligvis til og med opfinde en række anklagepunkter mod mig
     (Lys og Skygge 1908/nr. 8/17 Kristian F. Biller)
     | fra fortellingen «I sidste Øieblik»