oppfarge substantiv BØYNINGoppfarging verbalsubstantiv oppfarging FULL BOKMÅLSNORM VARIANToppfarve ETYMOLOGI første ledd opp BETYDNING OG BRUK særlig i perfektum partisipp og som verbalsubstantiv farge opp igjen ; farge på nytt SITAT [jakken] var opfarvet (Knut Hamsun Pan 7 1894)
