Det Norske Akademis Ordbok

oppfarende

oppfarende 
adjektiv
Informasjon
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
presens partisipp av oppfare eller fare opp
BETYDNING OG BRUK
om person
 tilbøyelig til å fare opp
; hissig
; bråsint
SITATER
  • Solness (opfarende): «Gøre det forbi! Er De ble’t rent gal
     (Henrik Ibsen Bygmester Solness 23 1892)
  • en nervøs og oppfarende mor
     (Liv Ullmann Forandringen 123 1976)
  • han var rastløs og oppfarende og kunne verken sove eller spise
     (Erling Pedersen Kongens kvinner LBK 2008)