Det Norske Akademis Ordbok

oppfare

oppfare 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLoppfaring
verbalsubstantiv
oppfaring
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
i denne betydningen etter tysk auffahren; se også oppfarende
BETYDNING OG BRUK
foreldet
 fare opp
EKSEMPEL
  • Kristus oppfor til himmelen
SITATER
  • jeg [dvs. Jesus] er endnu ikke opfaren til faderen
     (Joh 20,17 eldre oversettelse; 2011: steget opp)
  • hun er opfaren, hun er ikke her!
     (Jørgen Moe Samlede Skrifter I 79)
     | hun er død
bergverk
 befare en malmforekomst, gruve og utføre forberedende brytningsarbeid
SITATER
  • for å få en stabil drift akter vi nu å opfare grubene, kjøre inn ganger og stoller slik at man alltid har tilstrekkelig malm for 4–5 års drift foran sig
     (Aftenposten 1937/146/7/5)
  • nye strosser var under oppfaring
     (Liv Balstad Nord for det øde hav 379 1955)
     | jf. strosse