Det Norske Akademis Ordbok

oppdragling

oppdragling 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; oppdraglingen, oppdraglinger
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
oppdraglingen
ubestemt form flertall
oppdraglinger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[å`pdragliŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av oppdrage (eldre form av oppdra) med suffikset -ling; jf. dansk opdragling
BETYDNING OG BRUK
nå sjelden
 person som oppdras, læres opp
; lærling
SITAT
  • vi indbød Sverdrup og den med ham som opdragling følgende Andreas Hofgaard [til frokost]
     (Conrad N. Schwach Erindringer af mit Liv indtil Ankomsten til Throndhjem 140)