Det Norske Akademis Ordbok

oppdragelse

oppdragelse 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; oppdragelsen, oppdragelser
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
oppdragelsen
ubestemt form flertall
oppdragelser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[åpdra:´gəlsə], i denne betydningen også [å´pdragəlsə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til oppdrage (eldre form av oppdra), avledet med suffikset -else
BETYDNING OG BRUK
det å oppdra(s)
EKSEMPEL
  • sørge for sine barns oppdragelse
SITATER
  • denne barbarens opdragelse til græker
     (Henrik Ibsen Samlede verker XV 294)
  • den kærlighedsfulde opdragelse, som han har nydt
     (Henrik Ibsen Vildanden 206 1884)
  • jeg fikk en sunn oppdragelse og kastet aldri papir på gaten
     (Stig Holmås Flukten fra kemneren LBK 1992)
  • høflighet gjenspeiler god oppdragelse
     (Helene Uri Hvem sa hva? 114 2018)
  • [Anna Rogstad] understreket hjemmenes og skolens felles ansvar i oppdragelsen
     (Willy Aagre Anna Rogstad 222 2024)
UTTRYKK
fri oppdragelse
oppdragelse hvor barnet får ansvaret for å lære seg samfunnets normer og spilleregler, og hvor barnets oppførsel i liten grad blir korrigert av foreldrene
  • Thorvald [Stoltenberg], som selv hadde fått en fri oppdragelse, trodde lite på skjenn, kjeft og altfor streng grensesetting
     (Elisabeth Skarsbø Moen Jens Stoltenberg LBK 2002)
det å være godt oppdratt
; (ytre) dannelse
EKSEMPEL
  • mangle oppdragelse
SITATER
  • en flinkhet, like saa almindelig som skolekundskaper og «opdragelse»
     (Knut Hamsun Segelfoss By II 163 1915)
  • denne jenta er farlig, ho eier ikke oppdragelse, ho gjør som ho vil
     (Line Nyborg Du vet ikke hvem jeg er LBK 2012)
spøkefullt
 flaskeåpner
 | jf. oppdra
SITAT
  • når kvinner venter å finne sysaker på rommet, forlanger herrer på sin side korketrekker og oppdragelse
     (Morgenbladet 1960/133/11/3)