oppdiktning
substantiv
BØYNINGen 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
1
det å dikte opp, finne på (en historie)
2
noe som er oppdiktet
; oppdiktet historie
SITAT
-
kjernen ved det å være skjønnlitterær forfatter er å ikke ha skarpe skiller mellom sannhet og oppdiktning, sier [Tove] Nilsen(Dagbladet 23.05.2002/45)