Det Norske Akademis Ordbok

oppdiktning

oppdiktning 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til oppdikte og dikte opp, avledet med suffikset -ning
BETYDNING OG BRUK
1 
det å dikte opp, finne på (en historie)
2 
noe som er oppdiktet
; oppdiktet historie
SITAT
  • kjernen ved det å være skjønnlitterær forfatter er å ikke ha skarpe skiller mellom sannhet og oppdiktning, sier [Tove] Nilsen
     (Dagbladet 23.05.2002/45)