Det Norske Akademis Ordbok

oppdikte

oppdikte 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLoppdikting, oppdiktning
verbalsubstantiv
oppdikting, oppdiktning
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
se også oppdiktning
BETYDNING OG BRUK
mest i perfektum partisipp
 finne på, tenke ut (noe som ikke stemmer med virkeligheten)
; dikte opp
EKSEMPEL
  • en oppdiktet historie
SITATER
  • et opdigtet forfatternavn
     (Henrik Ibsen Catilina 8 1875)
  • – Det er nazistisk sprøyt. Opdiktet nazistisk tøv!
     (Jens Bjørneboe Under en hårdere himmel 110 1957)
  • en dikter som har elsket og hatet, begjært og lidt med sine oppdiktede personer
     (Erna Holmboe Bang Franske profiler 21 1968)
  • forskeren har oppdiktet data fra 900 falske pasienter
     (nettavisen.no 13.01.2006)
  • hennes oppdiktede jakt etter noen idiotiske notater
     (Dag Solstad Roman 1987 368 1987)