oppdikte
verb
MODERAT BOKMÅLoppdikting,
oppdiktning 
verbalsubstantiv
oppdikting,
oppdiktning
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
se også oppdiktning
BETYDNING OG BRUK
mest i perfektum partisipp
finne på, tenke ut (noe som ikke stemmer med virkeligheten)
; dikte opp
EKSEMPEL
-
en oppdiktet historie
SITATER
-
et opdigtet forfatternavn
-
– Det er nazistisk sprøyt. Opdiktet nazistisk tøv!
-
en dikter som har elsket og hatet, begjært og lidt med sine oppdiktede personer
-
forskeren har oppdiktet data fra 900 falske pasienter(nettavisen.no 13.01.2006)
-
hennes oppdiktede jakt etter noen idiotiske notater