Det Norske Akademis Ordbok

oppby

oppby 
verb
MODERAT BOKMÅLoppbydelse
verbalsubstantiv
oppbydelse
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
jf. middelnedertysk upbeden, tysk aufbieten; se også oppbydelse
BETYDNING OG BRUK
1 
innkalle, utkommandere (tropper, politi e.l.) til tjeneste
; mobilisere
EKSEMPEL
  • oppby alt våpenført mannskap
SITATER
  • Efraims mænd blev opbudne
     (Dom 12,1; 2011: samlet seg til strid)
  • man havde tænkt sig hende påkalde sjøfolkenes hjælp og opbyde til gadekrig
     (Bjørnstjerne Bjørnsons fortællinger 344)
  • en landstorm var … opbudt
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 250)
     | jf. landstorm
  • [mannskap til norske avdelinger] ble rekruttert blant de beste landet kunne oppby, stort sett relativt velutdannet og idealistisk idrettsungdom
     (Annæus Schjødt Mange liv LBK 2004)
2 
gjøre bruk av
; ta i bruk
SITATER
  • opbyde ethvert middel for at frelse dig
     (Henrik Ibsen Samlede verker VIII 446)
  • billedenes fantasirike storhet, sier Brandes, er her opbudt for å gi den rette fremstilling av Marinas verd
     (Lorentz Eckhoff William Shakespeare 165 1939)
2.1 
anspenne
; anstrenge
EKSEMPEL
  • oppby all sin kraft, evne
SITATER
  • [vi vil] opbyde alle kræfter for at være eder ret hjertelig til behag
     (Henrik Ibsen Fru Inger til Østråt 124 1874)
  • ved Gammel-Sivert sin kiste hadde hun opbydd al sin seige kraft og graatt taarer
     (Knut Hamsun Markens Grøde II 6 1917)