Det Norske Akademis Ordbok

oppbydelse

oppbydelse 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til oppby (foreldet oppbyde), avledet med suffikset -else
BETYDNING OG BRUK
litterært
 det å oppby
SITATER
  • [vi har] sneget os frem med opbydelse af alle vore kræfter
     (Fridtjof Nansen Fram over Polhavet I 2 1897)
  • med opbydelsen av alle sine kræfter slæpte hun nogen store vedstykker hen til ilden
     (Øvre Richter Frich Den røde taake 104 1914)