Det Norske Akademis Ordbok

oppbrudd

oppbrudd 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
etter tysk Aufbruch; i denne betydningen jf. norrønt uppbrot 'noe som er oppbrutt'
BETYDNING OG BRUK
1 
sjelden
 det å bryte (noe) opp
2 
det å bryte opp
; det å gjøre seg klar til å forlate et sted eller en posisjon og sette seg i bevegelse
EKSEMPEL
  • ingen av gjestene gjorde tegn til oppbrudd
SITATER
  • de mange tomme pladse efter det almindelige opbrud
     (Nicolai Ramm Østgaard Fra Skov og Fjeld 80 1858)
  • det var ligesom tegn til opbrud
     (Thomas Krag Ada Wilde 18 1896)
  • i det samme ringte det, og hele skolegården blev et kaos av opbrudd og samling
     (Sigurd Christiansen Det ensomme hjerte 262 1938)
  • hun reiste til Frankrike, et temmelig brått oppbrudd en gang
     (Liv Køltzow April/November 29 1983)
  • beklager at det ble litt hastig oppbrudd
     (Bjørn Esben Almaas Katzenjammer 43 2003)
  • oppbruddet fra Berlin
     (Ivo de Figueiredo Stormen I 220 2023)
2.1 
overført
 det å forlate en situasjon, et forhold, en åndsretning e.l.
SITATER
  • først og fremst er den [dvs. diktsamlingen] oppbrudd til kamp
     (Ragnhild Fearnley Pär Lagerkvist 109 1950)
  • Blixens diktning [representerer] et klart oppbrudd fra samtidslitteraturen
     (Tone Selboe Karen Blixen 77 1999)
  • [opprøret] drev [Bjørneboe] videre, til nye oppbrudd, inn i nye relasjoner; bort fra gamle sammenhenger
     (Tore Rem Født til frihet 575 2010)
  • 1890-årene var en tid for oppbrudd fra de store meningssammenhengene, for en gryende modernisme
     (Ivo de Figueiredo Stormen I 181 2023)
  • det livslange monogame samlivet er blitt stadig sjeldnere og oppbruddene flere
     (Fanny Duckert Kvinne 50+, hva nå? 14 2024)
UTTRYKK
kalle til oppbrudd
religion, om Gud
 kalle bort fra livet
; bortkalle
  • Gud, når du til oppbrudd kaller, hele livets dag trer frem
     (Norsk salmebok nr. 838, Lyder Brun)