oppbremsing
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; oppbremsingen, oppbremsinger 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
oppbremsingen
ubestemt form flertall
oppbremsinger
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til bremse
opp, avledet med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
det å bremse opp
SITATER
-
kraftig oppbremsing [av bil](Morgenbladet 1960/16/6/4)
-
pedaltrykket er behersket … ved harde oppbremsinger(Dagbladet 1962/217/8/2)