bremse
verb
MODERAT BOKMÅLbremset, bremset, bremsing 
preteritum
bremset
perfektum partisipp
bremset
verbalsubstantiv
bremsing
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bre`msə]
ETYMOLOGI
avledet av brems
BETYDNING OG BRUK
1
minske eller stanse farten (med brems)
; bruke brems
EKSEMPLER
-
de bremset av alle krefter
-
sjåføren rakk ikke å bremse (bilen)
SITATER
-
hun hørte skøytejern som bremset skarpt mot isen(Lars Saabye Christensen Sneglene 89 1987)
-
nede på veien bremset en bil og blinket seg inn mot oppkjørslen til kirken(Christopher Friis-Baastad Grøndahl og Arne Svingen Dårekisten LBK 2011)
UTTRYKK
bremse ned
sette ned farten
-
[veien var] så smal at man måtte bremse ned hver gang man møtte en bil(Karl Ove Knausgård Om høsten 43 2015)
bremse opp
bremse og stanse
-
sjåføren bremset opp foran hotellinngangen
2
overført
holde igjen
; redusere
SITATER
-
vår oppgave er å bremse tyskerne| under okkupasjonen
-
Falk var med å ta initiativet til stiftelsen av «Akademisk Klub», som han håpet kunne bli et vennligsinnet «seniorat» – men uten noe av den bremsende innflytelse som den slags institusjoner ellers pleier å ha
-
hygieniske og medisinske framskritt … hadde bremset både infeksjonssykdommer og andre sykdommer(Astri Andresen et al. (red.) Samenes historie fra 1751 til 2010 67 2021)