Det Norske Akademis Ordbok

oppbrekke

oppbrekke 
verb
Informasjon
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
litterært, mest brukt i adjektivisk perfektum partisipp og som verbalsubstantiv
 brekke opp
; bryte i stykker
SITATER
  • mølje, hvori opbrækkes fladbrød
     (H. Schulze Fra Lofoten og Solør 12 1865)
  • på bordet lå der ved siden av matrester og opbrukne hermetiske dåser en opslått bibel
     (Øvre Richter Frich Gullåren (1936) 115–116)