Det Norske Akademis Ordbok

onnig

onnig 
adjektiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLonnig
nøytrum
onnig
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[å`n:ig], [å`n:i]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt ǫnnugr 'virksom', avledet av ǫnn, se onn; jf. suffikset -ig
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
 travelt opptatt
 | jf. onn
SITATER
  • han var onnig og hadde saavisst ikke tid ligge over slik med jægten og vente
     (Hans E. Kinck Livsaanderne 252 1906)
  • farens onnuge øine
     (Hans E. Kinck Hugormen 205 1898)
     | rastløse, flakkende