Det Norske Akademis Ordbok

onn

onn 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; onnen / onna, onner
genus
maskulinum / femininum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
onnen / onna
ubestemt form flertall
onner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ån:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt ǫnn 'hardt arbeid; hard arbeidstid'
BETYDNING OG BRUK
1 
større, årvisst arbeid i jordbruket
 | jf. høyonn, skuronn, slåttonn, våronn
EKSEMPEL
  • gårdsfolkene var opptatt med onna
SITAT
  • [de] tok i et tak under onnene og sauesankinga
     (Karsten Alnæs Bakenfor alle farger LBK 2008)
1.1 
tid for større, årvisst arbeid i jordbruket
SITATER
  • først så render du tilfjelds månedsvis i travle ånnen
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 6)
  • kan ikke du, Oline, komme tilbake imellem onnerne?
     (Knut Hamsun Markens Grøde I 31 1917)
  • jeg har måttet skrive litt mellem onner og vedhugst, i ny og næ, eftersom tiden faldt
     (Carl Schøyen Tre stammers møte 214 1919)
  • folk vil ha ungene hjemme i onnene, på fisket og ellers når de trenges i arbeidet
     (Herbjørg Wassmo Karnas arv LBK 1997)
  • Hans og Martin sto opp grytidlig hver morgen, som i onna
     (Roy Jacobsen De usynlige LBK 2013)
2 
dialektalt
 sterkt, drøyt arbeid
; travelhet
 | jf. onnig