undulere
verb
MODERAT BOKMÅLundulerte, undulert, undulering 
preteritum
undulerte
perfektum partisipp
undulert
verbalsubstantiv
undulering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[undule:´rə]
ETYMOLOGI
jf. tysk undulieren, engelsk undulate, av latin *undulare, til undula 'liten bølge', diminutiv til unda 'bølge'; jf. undulator, undulasjon
BETYDNING OG BRUK
især fagspråk, mest i presens partisipp
bevege seg eller forekomme i bølgebevegelser
SITATER
-
den lange traads undulerende bevægelse er i virkeligheden den eneste aarsag til stedbevægelsen hos disse eiendommelige algeformer(Naturen 1903/340)
-
en [finner] undertiden en høist karakteristisk feber, den såkalte Pel-Ebstein'ske feber, en undulerende feber(Tidsskrift for Den norske lægeforening 1939/1174)
-
undulerende kvarts| jf. kvarts
-
den senere nedkjøling og tilhørende kontraksjon av kloden hadde gitt storstilte undulerende overflateforhold med tilhørende, men tilfeldig, tørrlegging av de nåværende landmasser(Naturen 1999/208)