Det Norske Akademis Ordbok

onanere

onanere 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLonanerte, onanert, onanering
preteritum
onanerte
perfektum partisipp
onanert
verbalsubstantiv
onanering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[onane:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av onani
BETYDNING OG BRUK
1 
stimulere seg selv seksuelt
; drive onani
 | jf. masturbere, runke
KONSTRUKSJON
  • noen onanerer
SITATER
  • jeg synes … at [samleiet] er bedre enn å onanere i ensomhet
     (Axel Jensen Ikaros 34 1957)
  • det var ikke mulig å la være å onanere
     (Jens Bjørneboe Uten en tråd 83 1966)
  • blant unge menn er det en meget liten prosent som aldri har onanert
     (Vibeke Engelstad Menneskeriket 83 1973)
  • da jeg var småjente, kikket jeg på broren min som onanerte
     (Knut Faldbakken Bryllupsreisen 35 1982)
  • ironisk
     
    jeg onanerte hver eneste gang anledningen bød seg, det var som en sykdom, de gamle oppslagsverkene hadde rett, det føltes som å bli spist levende
     (Stig Sæterbakken Sauermugg 45 1999)
  • i en nyere undersøkelse fra Storbritannia (2009) innrømmer 92 prosent av kvinnene at de har onanert i løpet av det siste året. Hele to av tre av disse kvinnene sier at de gjør det tre ganger ukentlig
     (kk.no 13.10.2009)
  • både gutter og jenter onanerer
     (Nina Brochmann og Ellen Støkken Dahl Gutteboka 87 2021)
2 
tilfredsstille en annen med en teknikk som tilsvarer den man bruker til å tilfredsstille seg selv
KONSTRUKSJON
  • noen onanerer noen
  • noen onanerer hverandre
SITATER
  • vi hadde … onanert hverandre
     (Dagbladet 1975/241/4/3)
  • gutten lå halvt tilbakelent i en stol mens jenta hans vekselsvis sugde og onanerte ham
     (Atle Næss Kraften som beveger 29 1990)