Det Norske Akademis Ordbok

onani

onani 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; onanien
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
onanien
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[onani:´]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
etter mannsnavnet Onan; navn på person i 1 Mos 38,9, som spilte sin sæd på jorden, sannsynligvis ved avbrutt samleie; jf. tysk Onanie
BETYDNING OG BRUK
tilfredsstillelse av kjønnsdrift uten seksuell omgang med andre, som regel ved bruk av hender og fingre
SITATER
  • han var under opdragelsen aldeles forkuet, maaske ogsaa ved onanie ødelagt
     (Conrad N. Schwach Erindringer af mit Liv indtil Ankomsten til Throndhjem 43)
  • [han] var en person af middelmaadige evner, som jeg troer at han desuden sløvede ved onanie
     (Conrad N. Schwach Erindringer af mit Liv indtil Ankomsten til Throndhjem 85)
  • klostersamfunn … der kvinnene levde i avsondring og mennene i en atmosfære av bønn og onani
     (Axel Jensen Ikaros 42 1957)
  • onani var i forrige århundre og langt inn i dette regnet for å være både forkastelig og farlig, men nå blir det betraktet som helt normalt
     (Vibeke Engelstad Menneskeriket 83 1973)
  • fra mine egne pubertetsår husker jeg uten blussel, at gutter imellom var onanien en anerkjent skamløshet
     (Nils Johan Rud Av et halvt hundre år 128 1973)
  • onani er en god måte å bli kjent med seg selv på og finne ut hva man liker
     (Nina Brochmann og Ellen Støkken Dahl Gutteboka 87 2021)
overført, nedsettende
 aktivitet som vitner om selvopptatthet
SITATER
  • [hovedpersonen i Blow Up] bedriver en spirituell form for onani
     (Oddvar Foss Antonioni 137 1972)
  • rock’n’roll handler ikke om onani og navlebeskuelse (slik tilfellet ofte har vært med moderne kunst)
     (Kjetil Rolness Elvis Presley 52 1998)