omviser
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; omviseren, omvisere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
omviseren
ubestemt form flertall
omvisere
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
annet ledd viser
BETYDNING OG BRUK
person som viser (har til yrke å vise) (noen) omkring
(på museum, ved severdigheter e.l.)
; guide
SITATER
-
på Humes High School peker omviseren på et kryss laget av tape på scenegulvet i auditoriet. Her mottok Elvis applausen under skolens årlige varietéshow 9. april 1953
-
guiden som i flokken av tjenestevillige omvisere trengte seg på meg og vant konkurransen om å få vise meg rundt for en dollarseddel(Sigmund Jensen Hvite dverger, svarte hull 411 2002)
-
de herlige somrene vi i studietiden hadde som omvisere i Nidarosdomen(Kjell Arild Pollestad Eneboerliv 128 2014)