Det Norske Akademis Ordbok

omtyde

omtyde 
verb
Informasjon
BØYNINGomtydning
verbalsubstantiv
omtydning
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
jf. tysk umdeuten og omtolke; se også omtydning
BETYDNING OG BRUK
1 
sjelden
 tyde, utlegge på en ny måte
EKSEMPEL
  • omtyde et ord
SITATER
  • senere blev shintos naturguddommer omtydet til apoteiserte mennesker
     (Theo Findahl Den gule keiservei 131 1935)
  • naturens ting omtydes ikke, men bevares nettopp i sin tinglige egenart
     (Egil A. Wyller Tidsproblemet hos Olaf Bull 36 1959)
2 
sjelden
 legge en uriktig, falsk innhold i
EKSEMPEL
  • du skal ikke omtyde mine ord