omtydning
substantiv
BØYNINGen 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
1
det å omtyde(s)
2
især språkvitenskap
ord, ordbetydning, uttalelse, utsagn e.l., som skyldes
en ny (ofte uriktig) tydning
EKSEMPEL
-
«undervisitet» er en folkeetymologisk omtydning av «universitet»
SITAT
-
teologen Eutyfron gav en allegorisk omtydning av gudenavn og av mytologiske fortellinger