omtumlen substantiv BØYNINGen genus maskulinum ubestemt artikkel en FULL BOKMÅLSNORM UTTALE[å´mtoml(ə)n] ETYMOLOGI verbalsubstantiv til omtumle BETYDNING OG BRUK foreldet det å tumle med (noe) ; det å beskjeftige seg med, streve med (noe) SITAT en fanatisk omtumlen med alle problemer (Nils Kjær Samlede Skrifter III 217)
