Det Norske Akademis Ordbok

omtumle

omtumle 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLomtumling
verbalsubstantiv
omtumling
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
se også omtumlet
BETYDNING OG BRUK
tumle omkring
; kaste hit og dit
SITATER
  • overført
     
    han behøver ikke at lade sig omtumle som en bold for tilfældigheder og hændelser
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 253 1873)
  • [et par ringgjess] gynges og omtumles i den duvende ustadighed af bølgernes leg
     (Nils Kjær Samlede Skrifter V 108)