Det Norske Akademis Ordbok

omstyrte

omstyrte 
verb
BØYNINGomstyrting, omstyrtning, omstyrtelse
ETYMOLOGI
annet ledd styrte
BETYDNING OG BRUK
1 
foreldet
 styrte, rive over ende
SITAT
2 
på voldsom måte gjøre slutt på, sette ut av virksomhet
 | jf. styrte, revolusjonere, velte
EKSEMPLER
  • omstyrte forfatningen
  • omstyrte det bestående
SITATER
  • omstyrtelsens nedstegne erkeengel
     (Bjørnstjerne Bjørnson Sigurd Slembe 23 1862)
  • politie-befaling … imod al udbredelse af omstyrtende grundsætninger og tanker
     (Morgenbladet 23.06.1825/3)
     | revolusjonerende
  • forskninger, som synes at omstyrte adskilligt af det, der hidtil hos os har gældt for uomstødeligt og uangribeligt
     (Henrik Ibsen Rosmersholm 144 1886)
  • «Du er kommen hid som lysbringer for at omstyrte den hedenske tro»
     (Rudolf Muus Olaf Trygvessøns Helteliv 2 148 1899)
  • nogen omstyrtende virkning har ikke folkeafstemningen havt i de lande … hvor den anvendes
     (Fredriksstad Tilskuer 03.09.1908/2)
     | revolusjonerende
  • et oldskrift som vilde omstyrte alle vante begreper om germansk urhistorie
     (Wilhelm Munthe Litterære falsknerier 121 1942)
  • den revolusjonære [feminisme] som vil omstyrte samfunnet
     (Ebba Haslund Med vingehest i manesjen 243 1989)