Det Norske Akademis Ordbok

revolusjonær

revolusjonær 
adjektiv
BØYNINGrevolusjonært
UTTALE[revoluʃonæ:´r]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk révolutionnaire, til révolution, se revolusjon; jf. tysk revolutionär
BETYDNING OG BRUK
1 
politikk
 som har karakter av eller ønsker revolusjon
EKSEMPLER
  • en revolusjonær bevegelse
  • revolusjonær virksomhet
  • et revolusjonært parti
SITATER
  • ja, det er revolusjonære tider. Og ikke blot i politik, men i literatur og alt
     (Fra det nationale gjennembruds tid. Breve fra Jørgen Moe til P. Chr. Asbjørnsen og andre 268 Jørgen Moe)
  • Guizot er ikke revolutionær
     (Henrik Ibsen Samlede verker XV 214)
  • hvem som hadde uttalt seg revolusjonært
     (Oddvar Bjørklund Marcus Thrane 270 1951)
  • et mer revolusjonært grunnlag
     (Einar Gerhardsen Unge år 67 1974)
  • holdningen i boken er revolusjonær og anti både USA og Sovjet
     (Bjørn Carling Norsk kriminallitteratur gjennom 150 år 187 1976)
  • substantivert
     
    jeg [ville] ha møtt ham i egenskap av helstøpt revolusjonær
     (Dag Solstad Roman 1987 221 1987)
  • hvis alle som går med t-trøyer med Che Guevara på virkelig var revolusjonære, ville verdensrevolusjonen vært rett rundt hjørnet
     (Jon Michelet Den frosne kvinnen LBK 2001)
  • Robespierre og hans revolusjonære garde ble paranoide og endte med å kutte hodene av sine egne
     (Jorun Thørring Tarantellen LBK 2007)
2 
overført
 som representerer noe helt nytt, en gjennomgripende endring e.l.
; revolusjonerende
SITATER
  • kunsten få[r] være revolusjonær, mens arkitekturen … skal være formålsrettet
     (Knut Olav Åmås Ludwig Wittgenstein LBK 2000)
  • den revolusjonære supersykkelen kunne tåle en vekt på opp til 320 kilo
     (Torbjørn Færøvik Buddhas barn LBK 2006)