Det Norske Akademis Ordbok

omstuing

omstuing 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; omstuingen, omstuinger
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
omstuingen
ubestemt form flertall
omstuinger
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
annet ledd verbalsubstantiv til stue, avledet med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
det å stue (last) om igjen, på en annen måte
SITATER
  • nødvendige omstuvninger i [laste]rummet
     (Otto Sverdrup Nyt Land II 71 1903)
  • topplaget av lasten og dens emballasje hadde synlige skader som kunne tyde på at det var foretatt en rekke omstuinger
     (nordlys.no 19.03.2010)