Det Norske Akademis Ordbok

bortkommen

bortkommen 
adjektiv
MODERAT BOKMÅLbortkomment, bortkomne
nøytrum
bortkomment
flertall
bortkomne
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
annet ledd foreldet perfektum partisipp av komme
BETYDNING OG BRUK
overført
 som ikke vet utvei eller råd
; hjelpeløs
; tafatt
SITATER
  • Kristin følte sig bortkommen og bange
     (Sigrid Undset Husfrue 6 1921)
  • litt bortkommen og raadløs stod hun ved indgangen til koret
     (Sigrid Undset Husfrue 138 1921)
  • Mack [så] litt bortkommen ut i sin lyse dress med regnflekker på
     (Knut Faldbakken Glahn 15–16 1985)
  • innerst inne [hadde han alltid] følt seg liten og bortkommen
     (Espen Haavardsholm Mannen fra Jante 169 1988)