Det Norske Akademis Ordbok

omkjøring

omkjøring 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; omkjøringen, omkjøringer
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
omkjøringen
ubestemt form flertall
omkjøringer
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
sammensatt av om og kjøring
BETYDNING OG BRUK
alternativ vei, rute som brukes midlertidig på grunn av veiarbeid, kork, ras e.l.
SITATER
  • tirsdag ble det etablert omkjøring på Riksvei 10 ved Haug kirke i Hokksund
     (Drammens Tidende 1967/283/5/3)
  • grunnet vedlikeholdsarbeid i tunnelene på Hadeland var det skiltet omkjøring mot Gardermoen
     (Eystein Hanssen Triangel LBK 2012)
sjelden
 forbikjøring
SITAT
  • under en omkjøring oppdager bilisten plutselig en bil som kommer imot seg mens han ligger i venstre felt
     (Flekkefjordsposten 1971/8/3/6)