Det Norske Akademis Ordbok

omen

omen 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet; omenet, omen eller omener, omenene
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
omenet
ubestemt form flertall
omen eller omener
bestemt form flertall
omenene
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[o:´m(ə)n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin omen '(dårlig) varsel'; jf. ominøs
BETYDNING OG BRUK
litterært
 varsel
; tegn
; jærtegn
EKSEMPLER
  • et godt, et gunstig omen
  • et dårlig omen
SITATER
  • et omen, der syntes at maatte varsle godt, mødte ham paa vejen
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter VIII 101)
  • det er næsten som et omen, at denne de store mæcenaters stamfar [Giovanni di Bicci] var med ved denne anledning, som er blit kaldt for rennaissancens indvielse
     (Asta Graah Bolander Renæssancens Florens 65 1927)
  • det hele så ut til å gjøre alle onde anelser og omen til skamme
     (Jens Bjørneboe Haiene 105 1974)
  • til tross for at det bare var et henslengt farvel, tok vi det som et omen
     (Karin Sveen Klassereise 99 2000)
  • morfar [sa] at det brakte lykke å se niser. Han sa slike ting, han trodde på omen og varsler
     (Karl Ove Knausgård Om høsten 38 2015)