Det Norske Akademis Ordbok

ombeile

ombeile 
verb
Informasjon
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
grunnbetydning 'fri til (en kvinne)'; jf. beile
BETYDNING OG BRUK
overført, arkaiserende, mest i passiv eller i adjektivisk perfektum partisipp
SITATER
  • den ombeilede prins
     (A-magasinet 21.06.1930/11)
  • ombeilet av de forskjellige parti-fraksjoner
     (Nic. Stang Kunstens vilkår i borgerrepublikken 34 1956)
  • nå ser hun syner igjen, fortidens syner, nå blir hun ombeilet og bejublet mens hun kjærtegner de påkostede kreasjonene hun ikke hadde hatt hjerte til å la ligge da hun forlot Berlin
     (Pål Gerhard Olsen Fredstid LBK 2000)