ombeile
verb
ETYMOLOGI
grunnbetydning 'fri til (en kvinne)'; jf. beile
BETYDNING OG BRUK
overført, arkaiserende, mest i passiv eller i adjektivisk perfektum partisipp
SITATER
-
den ombeilede prins(A-magasinet 21.06.1930/11)
-
ombeilet av de forskjellige parti-fraksjoner
-
nå ser hun syner igjen, fortidens syner, nå blir hun ombeilet og bejublet mens hun kjærtegner de påkostede kreasjonene hun ikke hadde hatt hjerte til å la ligge da hun forlot Berlin