Det Norske Akademis Ordbok

omsverme

omsverme 
verb
Informasjon
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
1 
sverme omkring
SITATER
  • vi [ble] omsværmede af store flokke af alker
     (H. Schulze Fra Lofoten og Solør 43 1865)
  • omsværmet av gaaende, ridende, cyklende, civilt og uniformert politi
     (Sven Elvestad Aar og dag 186 1913)
  • i neste øyeblikk er hun ute og lar seg omsverme på ny
     (Terje Stigen Elskere 183 1960)
2 
i adjektivisk perfektum partisipp
 
omsvermet
 som mange er forelsket i eller tiltrukket av (og som derfor får mye oppmerksomhet)
; som mange svermer for
SITATER
  • han var omsvermet av kvinner
     (Gisken Wildenvey Kjærlighet varer lengst 167 1975)
  • nydelige Maisi, omsvermet helt fra danseskoletiden
     (Ebba Haslund Døgnfluens lengsel 19 1984)
  • Anna … var en av småbyens mer omsvermede ungjenter
     (Espen Haavardsholm Mannen fra Jante LBK 1988)
  • han var omsvermet av damene og hadde tydeligvis ikke noe imot det
     (Rut Brandt Alltid kom jeg hjem 40 1991)
  • hun var ganske omsvermet allerede, gutter pleide å ringe
     (Bror Hagemann Rød java LBK 1998)
  • Ida, som er sytten år, festglad og omsvermet
     (Hege Duckert Katti Anker Møller 240 2023)