Det Norske Akademis Ordbok

omsverme

omsverme 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLomsverming
verbalsubstantiv
omsverming
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
se også omsvermet
BETYDNING OG BRUK
(av interesse, tiltrekning) bevege seg i flokk rundt (noen)
; sverme om
SITATER
  • vi [ble] omsværmede af store flokke af alker
     (H. Schulze Fra Lofoten og Solør 43 1865)
  • omsværmet av gaaende, ridende, cyklende, civilt og uniformert politi
     (Sven Elvestad Aar og dag 186 1913)
  • i neste øyeblikk er hun ute og lar seg omsverme på ny
     (Terje Stigen Elskere 183 1960)
  • han var omsvermet av kvinner
     (Gisken Wildenvey Kjærlighet varer lengst 167 1975)
  • han var omsvermet av damene og hadde tydeligvis ikke noe imot det
     (Rut Brandt Alltid kom jeg hjem 40 1991)