okklusjon
substantiv
BØYNINGen; okklusjonen, okklusjoner 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
okklusjonen
ubestemt form flertall
okklusjoner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[åkluʃo:´n]
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til okkludere
BETYDNING OG BRUK
1
meteorologi
front som oppstår når
en kaldfront innhenter en varmfront eller en stående (stasjonær)
front
3
medisin
tilstopping (av gang, kanal)
4
odontologi
kontaktforholdet mellom over- og underkjevens tenner ved
sammenbiting