diffundere
verb
MODERAT BOKMÅLdiffunderte, diffundert, diffundering 
preteritum
diffunderte
perfektum partisipp
diffundert
verbalsubstantiv
diffundering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[difunde:´rə]
ETYMOLOGI
fra latin diffundere 'strømme ut, gyte ut; la renne utover, utbre', av dif- og fundere 'helle ut, strømme ut'
BETYDNING OG BRUK
1
fysikk, om stråler
spres til alle kanter
2
fysikk, om fast stoff, væske eller gass
ved stadig molekylbevegelse sive inn (i) eller gjennom
; spre seg (i et annet stoff)
EKSEMPLER
-
molekyler i en væske kan diffundere over i en annen væske
-
væske kan diffundere gjennom fast stoff
SITAT
-
den forholdsvis fuktige luften innvandrer eller diffunderer tvers gjennom veggen(Drammens Tidende 1967/72/2/1)