Det Norske Akademis Ordbok

officiant

Likt stavede oppslagsord
officiant 
substantiv
BØYNINGen; officianten, officianter
UTTALE[åfisia´nt]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra middelalderlatin officians, genitiv officiantis; presens partisipp av officiare 'utføre et officium', se officium
BETYDNING OG BRUK
1 
kirkevesen, i den katolske kirke
 tjenestegjørende (messelesende) prest
2 
sjelden
 funksjonær
SITATER
  • hans [bergråd Colletts] kones fader … havde været officiant ved Kongsbergs sølvværk
     (Conrad N. Schwach Erindringer af mit Liv indtil Ankomsten til Throndhjem 49)
  • værftets officianter
     (Jonas Lie Kommandørens døttre 171 1886)
3 
person med en viss funksjon i en orden, f.eks. i frimurerordenen