Det Norske Akademis Ordbok

offertorium

offertorium 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet; offertoriet, offertorier
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
offertoriet
ubestemt form flertall
offertorier
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[åfərto:´rium]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra middelalderlatin offertorium, avledet av offertus, perfektum partisipp av offerre, se offerere og ofre
BETYDNING OG BRUK
1 
kirkevesen, i den katolske kirke
 frembæring av brød og vin til nattverden
2 
kirkevesen, i den katolske kirke
 bønn og musikk som ledsager offertorium
 | jf. oblasjonsbønn
SITAT
  • i offertoriet «Domine Jesu» forsøger komponisten [Verdi] at fordrive tankerne om dom og skjærsild med toner fra Paradiset
     (Aftenposten 24.11.1921/3/6)