obstruksjonist
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; obstruksjonisten, obstruksjonister 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
obstruksjonisten
ubestemt form flertall
obstruksjonister
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[åpstrukʃoni´st]
ETYMOLOGI
avledet av obstruksjon med suffikset -ist
BETYDNING OG BRUK
person (især politiker) som bedriver obstruksjon