obstruere
verb
MODERAT BOKMÅLobstruerte, obstruert, obstruering 
preteritum
obstruerte
perfektum partisipp
obstruert
verbalsubstantiv
obstruering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[åpstrue:´rə]
ETYMOLOGI
fra latin obstruere 'bygge, stable i veien for; stenge', av prefikset ob- 'imot, foran' og struere 'stable; bygge'; jf. destruere, konstruere
BETYDNING OG BRUK
særlig politikk
forhale, vanskeliggjøre ved obstruksjon
; legge hindringer i veien for
EKSEMPLER
-
obstruere politiet i etterforskningen
-
obstruere regjeringspartienes politikk
SITAT
-
en direktør som [opptrer] illojalt og obstruerende i forhold til vedtak gjort av sitt eget styre(Harstad Tidende 18.10.2014/11)