Det Norske Akademis Ordbok

obsternasig

obsternasig 
adjektiv
BØYNINGobsternasig
UTTALE[åpstərna:´si]Uttale-veiledning
VARIANTERobstanasig (skjult obstranasig, oppstanasig)
ETYMOLOGI
omdannelse av middelnedertysk obsternatsch, tysk obstinat, fra latin obstinatus, perfektum partisipp av obstinare 'være stri, hardnakket'; se obstinat; jf. suffikset -ig
BETYDNING OG BRUK
stri
; gjenstridig
; stivnakket
; oppsetsig
SITATER
  • sjelden
     
    nu ere de obstinasige
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter VI 309)
  • vi er ulydige og opstanasige
     (Jonas Lie Lindelin 29 1897)
  • Adora … var litt opstanasig imellem! men jeg lot hende aldrig dø i synden, kan dere tro
     (Dikken Zwilgmeyer Inger-Johanne-bøkerne II 83 1915)
  • er du obstanasig, gut!
     (Dagbladet 1931/75/4/2 Nils Collett Vogt)
  • på barneskolen kalte vi henne selvsagt bare Erta Bærta, vi syntes dette var festlig, også fordi hun ble så chaplin sint, så lett lot seg terge av obsternasige småunger
     (Jan Kjærstad Jeg er brødrene Walker LBK 2008)