obstinat - Det Norske Akademis ordbok

obstinat

adjektiv

BØYNINGobstinat

nøytrum

obstinat

FULL BOKMÅLSNORM

UTTALE[åbstina:´t]

ETYMOLOGI

fra latin obstinatus, perfektum partisipp av obstinare 'være stri, hardnakket'; jf. obsternasig

BETYDNING OG BRUK

litterært

stivsinnet

; gjenstridig

; hardnakket

SITATER

hun endda negtede obstinat alting

(Ole Andreas Øverland Illustreret Norges Historie IV 667 1891)
å ha vært overhørig og obstinat mot kapteinen

(Olav Bergersen Fra Henrik Bielke til Iver Huitfeldt III 73 1955)
jf.

han hevet stemmen, slik som han gjorde mot obstanate middelskoleelever

(Jens Bjørneboe Blåmann 74 1959)

musikk, sjelden

ostinat

SITAT

best var siste sats [av sonaten] med en viss linjeflukt og med en intens obstinat rytme

(Verdens Gang 19.09.1950/8)